KHARYBDIS
Kharybdis har fått et noe uheldig rykte, oppkalt etter et sjøuhyre fra gresk mytologi. Kharybdis dukker opp i flere fortellinger, blant annet i Homers Odysee, og fremstilles i noen tilfeller som en malstrøm eller som et monster som sluker enorme mengder sjøvann for så å spy det opp igjen.
Kharybdis er en amfibisk art i pigghud-gruppen, med et indre skjelett av kalk og bløt, ytre hud. De fleste er bunn-dyr, men noen er pelagiske og beveger seg fritt i vannmasser. De landdvelende artene har en tykkere hud, og produserer et oljeaktig slim-lag fra små porer langs hele kroppen.
Kharybdis gruppens ontogese og genetiske profil synes å ha gjennomgått store endringer siden de skilte lag med andre deuterostomier rundt siste del av Trias-perioden.
Nervesystemet har trolig gjennomgått en utvikling fra enklere filtrerere, til mer bevegelighet og større tilpasningsevne.
Noe egentlig hode eller hjerne mangler. Forfedrene deres var i tillegg til å være tosidig symmetrisk, med klart definert for- og bakende og høyre- og venstreside, mest sannsynlig også segmenterte og utstyrt med gjellespalter.
Tidlig i utviklingen er de fleste frittsvømmende larver, og har stor regenerasjonsevne. De fleste har individer med forskjellige kjønn, mens noen enkeltarter kan formere seg ukjønnet via deling. Noen arter føder levende unger.
Pigghudene begynner livet som ciliekledde tosidige/bilaterale symmetriske larver som etter hvert får en viss likhet med ryggstrengdyrenes embryo på tidlige stadier. Gradvis begynner den venstre halvdelen å vokse på den høyres bekostning, som til slutt blir kraftig degenerert eller absorbert. Den resterende venstresiden organiserer seg så i en seksdelt radiær symmetri rundt en sentral akse. Senere har noen grupper utviklet seg symmetrisk, hvilket er tilfellet for Kharybdis. De har tendenser til partall-inndeling i kroppens symmetri, og noen underarter danner klumpete utvekster som respons på traumer og rifter. Flere av dem starter dermed med symmetrisk inndeling fra forpart til bakpart, men danner ytterlige vekster gjennom livet.
Kharybdis Crista, den kammede Kharybdis, er den mest utbredte. Den er ekstremt tilpasningsdyktig og trives både på land og i vann, så lenge den lever i et miljø med nok fuktighet. Størrelsen kan variere mellom 12 og 50 cm. Kammene går langs hele kroppen fra munn-åpningen til bakenden, og er esktremt sensitive. De har evnen til biolumiscence, som betyr at den sender ut synlig lys gjennom bakteriekulturer i kammene.
Under stress produserer Kharybdis en mengde enzymer som er svært effektive til å bryte ned PET-plast.
En ledende teori er at denne utviklingen er som følge av økende forsøpling i Kharybdis’ habitat og artens imponerende evne til å tilpasse seg miljøforandringer. Forsøk under kontrollerte forhold viser seg dessverre vanskelige å reprodusere.
Kharybdis Adspergo, flekket Kharybdis, er den til nå største av sin art. Med en lengde på opp til to meter er den svært hardfør og kan tilbakelegge enorme distanser iløpet av livet. Den er for det meste havdvelende, men er kjent til å trekke opp på land i kystbyer hvor den tiltrekkes av menneskelig avfall og søppel. Den har to magesekker og filtrerer ut næringstoffer av det den kan suge til seg. De er tvekjønnet, og er ensomme åtseletere utenom paringstiden. Paringsritualene er ofte å se på havdypet rundt store skrotter av avdøde hvaler eller andre dyr. Flekket kharybdis kan under paringssesongen produsere biolumiscence i munn-kjertlene.
Kharybdis Cremor, som betyr slimete Kharybdis, trives best i havet. Med sine sterke farger går den ofte i ett med korallrev, og produserer et tykt slim for å beskytte seg mot rovdyr.
Den ligger ofte langs grunner og suger til seg vann for å filtrere ut næring som alger og små sjødyr. Den kan ofte sees fra land som små malstrømmer i overflaten, når den fyller seg opp med vann. Størrelsen varierer fra 30 til 90 cm, hvor de vokser seg større i varmere strøk.
Slimete Kharybdis har utviklet er symbiotisk forhold med arten Scylla Major, som kan fange opp større byttedyr med sine tentakler når de blir trukket mot malstrømmene, hvor Kharybdis kan suge til seg rester og avføring etter Scylla’s bytte.
Denne symbiosen er trolig opphavet til det gamle ordtaket «Mellom Scylla og Kharybdis» eller på latin incidit in Scyllam cupiēns vītāre Charybdem. Sitatet er hentet fra Alexandreis, et epos fra 1100-tallet. Direkte oversatt står det Han falt inn i Scylla, for å unngå Kharybdis. Uttrykket ble brukt om å velge mellom to onder.
ENGLISH
Kharybdis has gained a somewhat unfortunate reputation, named after a sea monster from Greek mythology. Kharybdis appears in several stories, including Homer's Odyssey, and is portrayed in some cases as a whirlpool or as a monster that swallows enormous amounts of seawater only to spew it back up again.
Kharybdis is an amphibious species in the echinoderm group, with an internal skeleton of calcium and soft outer skin. Most are bottom-dwellers, but some are pelagic and move freely in water masses. The terrestrial species have thicker skin and produce an oily layer of slime from small pores along their entire body.
The ontogeny and genetic profile of the Kharybdis group appear to have undergone significant changes since they diverged from other deuterostomes around the late Triassic period. The nervous system likely evolved from simpler filter feeders to greater mobility and adaptability. They lack any actual head or brain. Their ancestors, in addition to being bilaterally symmetric with a clear front and back end and right and left sides, most likely were also segmented and equipped with gill slits.
Early in development, most are free-swimming larvae and have great regenerative abilities. Most species have individuals of different sexes, while some single species can reproduce asexually through division. Some species give birth to live young. Echinoderms begin life as ciliated bilateral symmetric larvae that gradually resemble the embryos of chordates in early stages. Gradually, the left half begins to grow at the expense of the right, which eventually becomes greatly degenerated or absorbed. The remaining left side then organizes into a six-part radial symmetry around a central axis. Later, some groups have evolved symmetrical, as is the case with Kharybdis. They exhibit tendencies toward even-numbered division in the symmetry of their bodies, and some subspecies form lump-like outgrowths in response to trauma and tears. Thus, many start with symmetric division from front to back but develop additional growths throughout their lives.
Kharybdis Crista, the crested Kharybdis, is the most widespread. It is extremely adaptable and thrives both on land and in water, as long as it lives in an environment with enough moisture. The size can vary between 12 and 50 cm. The crests run along the entire body from the mouth opening to the rear end and are extremely sensitive. They have the ability for bioluminescence, meaning they emit visible light through bacterial cultures in the crests. Under stress, Kharybdis produces a quantity of enzymes that are highly effective at breaking down PET plastic.
A leading theory is that this development is due to increasing pollution in Kharybdis' habitat and the species' impressive ability to adapt to environmental changes. Attempts under controlled conditions unfortunately prove difficult to reproduce.
Kharybdis Adspergo, the spotted Kharybdis, is the largest of its kind so far. With a length of up to two meters, it is very hardy and can cover enormous distances over the course of its life. It is mostly ocean-dwelling but is known to come ashore in coastal cities where it is attracted to human waste and garbage. It has two stomachs and filters out nutrients from what it can suck up. They are hermaphroditic and are solitary scavengers outside of mating season. Mating rituals are often seen in the depths of the sea around large carcasses of deceased whales or other animals. During mating season, the spotted Kharybdis can produce bioluminescence in the mouth glands.
Kharybdis Cremor, meaning slimy Kharybdis, thrives best in the ocean. With its strong colours, it often blends in with coral reefs and produces a thick slime to protect itself from predators. It often lies along shallows and sucks in water to filter out nutrients like algae and small marine animals. It can often be seen from land as small whirlpools on the surface when it fills up with water. The size varies from 30 to 90 cm, with larger sizes in warmer climates.
Slimy Kharybdis has developed a symbiotic relationship with the species Scylla Major, which can capture larger prey with its tentacles when they are drawn towards the whirlpools, where Kharybdis can suck up remnants and feces from Scylla's prey. This symbiosis is likely the origin of the old saying "Between Scylla and Charybdis" or in Latin incidit in Scyllam cupiēns vītāre Charybdem. The quote is from the Alexandreis, an epic from the 12th century. Directly translated, it says "He fell into Scylla, attempting to avoid Charybdis." The phrase was used to describe choosing between two evils.